Mine tanker rundt høstsesongen i 2. divisjonen

Dalen-trener Jarle Mjøen gjør noen tanker rundt utviklingen i topp og bunn i 2. divisjon damer.

Tabellen lyver ikke, heller ikke etter halvspilt serie! Det betyr at Tromsø IL og BUL har vært best i 2. divisjonen for Troms og Finnmark i vårsesongen, og at Tverrelvdalen og Porsanger svakest. Rett nok er det tett i toppen og tett i bunnen på en tabell som er nærmest delt på midten.

Tromsø-lagene TUIL, Fløya og TIL bruker å forsterke seg på høsten når NTG starter opp og det kommer gode fotballspillere til byen for å studere/gå på skole. Om det skjer i år vites ikke, men i tilfelle vil det være normalt. Det betyr at TIL - Tromsøs TIL – forsterker det favorittstempelet de har etter å toppe tabellen på vårsesongen. BUL vil høyst sannsynlig komme inn i høstsesongen med et svakere lag enn de avsluttet vårsesongen. Flere sentrale spillere har annonsert at de vil spille på et høyere nivå, og de kan få innfridd ambisjonene ved å å flytte på seg og samtidig kombinere skole/studie med fotball. Likevel vil BUL ha et godt lag tilbake, og sannsynligvis være med i gullkampen til siste serierunde. Men det skal mye til for at TIL ikke tar gullet og spiller kvalifisering for opprykk til 1. divisjonen slik de gjorde i fjor. Et tydelig signal på dette er at lagets kaptein og tidligere Dalen-spiller Birgitte Mannsverk Dahle på slutten av vårsesongen ble veid å funnet for lett i i et par kamper på stopperplassen. Her har hun vært udiskutabelt førstevalg. Nå tyder vel mye på at hun vinner plassen tilbake, men det sier også noe om styrken i TILs spillerstall at Birgitte ikke lengre er første spiller som tas ut til kamp.

Utfordreren er TUIL, kanskje det best organiserte laget av de tre topplagene. Det mangler imidlertid litt spillerkvalitet i TUIL, og uten noen nye signeringer tror vi kampen om gullet vil stå mellom TIL og BUL. Men med 4-0 seier mot byrival Fløya 2 rett før ferien bør imidlertid både BUL og TIL være advart om at TUIL og trener Lars Pedersen har skumle planer for høstsesongen.

Fløya 2 har havnet i rolig farvann mellom topp og bunn. Med godt påfyll av spillere fra 1. divisjonstroppen som kjemper om gull i 1. divisjonen vil Fløya 2 ta menge poeng, men neppe nok til å true topptrioen.

Bak Fløya blir det en tøff kamp for å unngå nedrykk. Det er tett mellom Polarstjernen, Senja/Finnsnes, Porsanger og Dalen. Både Porsanger og Dalen har mistet flere nøkkelspillere med skade og graviditet/fødsel. I tillegg har troppene har vært svært skadeutsatt.

Dalen må også erstatte både Jenny Marie Mannsverk (førsteganstjeneste) og Sofie Berg (skole) i høstsesongen. Rett før ferien sikret Dalen seg amerikanske Katelin Pell, en spiller som vil bli viktig ut over høsten. Tverrelvdalen jobber også med en overgang på spiller som i 2018 var sentral i mange kamper i 1. divisjonen, og løser dette seg kan klubben få inn to nye spillere i høstsesongen, samtidig som mange unge spillere utvikler seg på andrelaget i 3. divisjonen og nærmer seg 2. divisjonskvalitet.

Porsanger har allerede sikret seg forsterkning ved at kraftspissen Andrea Svenningsen er tilbake i Porsanger (har fått jobb i politiet). Trener Reidulf Høybakken får i tillegg flere spillere tilbake fra skade og garanterer en god poenghøst der heller ikke topplagene skal føle seg for trygg når de møter PIL.

Polarstjernen har kun fem poeng, ett mer enn Dalen og Porsanger. Laget fra Øst-Finnmark har underprestert i forhold til spillerstall og satsing i vårsesongen. Noe som er helt normalt. Siden debuten i 2. divisjonen har Polarstjernen vært en «slow starter», men berget gode plasseringer med sterke høstsesongen. I år tror vi Polarstjernen kommer enda sterkere, og blir jokeren som kan avgjøre toppkampen i divisjonen og selv ende på øvre halvdel. Polarstjernen har kun to bortekamper, resten hjemme på Polarsletta hvor de også møter topplagene BUL og TIL. Med Tonje Nilsen, som Polarstjernen fikk tilbake i fjor høst, har laget en av divisjonens beste sentrallinjer.

Senja/Finnsnes kom sterkt på slutten av vårsesongen og sikret seg seks poeng i hjemmekampene mot Porsanger og Dalen. Sofie Sørensen er den dominerende spiller på Senja/Finnsnes, men ryktene forteller at hun kan miste mye av høstsesongen på grunn av flytting/studier. Senja/Finnsnes møter Dalen på Sparebank1 Idrettspark søndag 18. august. For hjemmelaget Dalen er kampen svært viktig, en typisk sekspoengerskamp, som kan komme til å definere sesongen. Et tap vil bety stor fare for nedrykk, mens seier kan gi håp om en like sterk høstsesong som i 2018 hvor Dalen tok nest mest poeng denne delen av sesongen.

Uavhengig av hvem som havner på nedrykkplass; ett lag ut er tragisk med tanke på å bygge opp en sterk 2. divisjon. Kretsen beslutning om at ett av de åtte gjenværende lagene i divisjonen som skulle telle ti, skal rykke ned, er en invitasjon til å svekke kvalitet og kvantitet i divisjonen. Min påstand er at alle åtte lag i 2. divisjonen holder et svært høyt nivå sammenlignet med nivået i 3. divisjonsavdelingene i Troms og Finnmark. Ikke minst er de åtte gjenværende klubbene i divisjonen etter at lag har trukket seg, alle lag som jobber målrettet og prioriterer dame/jentefotballen høyt. Sett fra et damefotballperspektiv i Finnmark er det spesielt skuffende at det er Finnmark fotballkrets som har vært avgjørende for beslutningen om å ha nedrykk selv om to lag allerede er borte fra tiklubbsserien.

Erfaringene er nemlig at det er få av lagene i de to 3. divisjonsavdelingene som selv vurderer å ha grunnlag for å spille i 2. divisjonen. Spesielt lag fra Finnmark har derfor takket nei til å rykke opp. Med beslutningen om at ett lag skal rykke ned fra 2. divisjonen og tre lag opp øker også sjansen for at balansen mellom Troms og Finnmark blir endret til fordel av Troms (i dag er de fire lag fra Finnmark og fire lag fra Troms).